Bærekraft / bærekraftig utvikling

tre symboler på bærekraft, reparer, resirkuler og naturen

En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Brundtland-rapporten, 1987

Bærekraft, eller bærekraftig utvikling, består av tre dimensjoner:

(1) Miljø og klima, (2) økonomi og (3) sosiale forhold

Med miljø og klima menes først og fremst det å løse klimakrisen. Rent overordnet betyr det at vi må omstille oss til å hindre mer oppvarming så langt det lar seg gjøre, samtidig som vi lærer oss å leve med endringene klimakrisen fører med seg. Dette må vi gjøre samtidig som vi prøver å løse den andre miljøkrisen, nemlig tap av naturmangfold. Menneskers stadig økende inngrep i naturen gjør at verdens naturmangfold, både dyr og økosystemer, aldri har vært så truet som nå.

Med økonomi menes det å sikre økonomisk trygghet for mennesker og samfunn. For å være i tråd med bærekraftig utvikling må man sikre det man kaller for grønn vekst, som skaper økonomisk trygghet, samtidig som det foregår innenfor naturens tåleevner. Dette er et omstridt tema. Hovedårsaken til det er at økonomisk vekst per i dag er lite forenelig med å operere innenfor naturens tåleevner.

Den siste dimensjonen, sosiale forhold, handler om å sikre at alle mennesker får et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv. Det viktigste utgangspunktet vi har for dette i dag er menneskerettighetene. Men, for å sikre at mennesker har et liv i tråd med menneskerettigheter må man jobbe med temaer som utdanning, likestilling, mangfold, helse, og arbeiderrettigheter. Det sistnevnte er et tema som er svært viktig for næringslivsaktører i en stadig voksende global økonomi, med lange verdikjeder fra råvareprodusent til innkjøper og kunde.

For at noe skal være 100 % bærekraftig må det ligge i skjæringspunktet mellom de tre dimensjonene, slik at det tilfredsstiller kravene til sosiale forhold, miljø og klima, og økonomi. Det er en utrolig vanskelig øvelse. For eksempel er det sånn at mye av verdens solcellepaneler produseres i områder der man vet at det er stor fare for slavearbeid og brudd på menneskerettigheter. Det hjelper ikke da å bidra til det grønne skiftet, hvis man samtidig bryter menneskerettigheter og bidrar negativt til sosiale forhold.